INFERNO

Exhibition Images

Coming Soon

INFERNO

Det er i hovedsak to etablerte størrelser innenfor referanseapparatet til den påleste som begynner å gnistre i det noen slår på strømmen med det å bruke en såpass belastende tittel som Inferno. Den ene er Dantes redegjørelse for helvetets kretser i Divina Comedia - skrevet i perioden 1308 - 1321, men først utgitt i 1472. Den andre, og noe nærmere i tid, er August Strindbergs febrilsk paranoide redegjørelse for sine ekskursjoner over kartet fra 1897 - selv årstallet har noe skjebnesvangert over seg, der det ligger like før et nytt århundre og dirrer av angst over det ukjente som venter. Sett fra vår side 1900-tallet virker dette intuitive ubehaget ikke bare helt rimelig i forhold til erfaringene - det ser saktens ut til å være latterlig relevant i forhold til den nærmeste fremtid og.

Den motsigelsesfulle, og på samme tid tilfeldige, kalkulerte, og rituelle metoden bak Magnus Vatvedts Inferno, er - selvfølgelig - noe ganske annet (det er jo helt åpenbart ikke et litterært arbeide, f.eks), men bærer med seg nok av Dantes intrikate spydighet i forhold til sin samtid, og Strindbergs besatte undersøkelse av sine egne vid tilfellet akutt dårlige nerver, til å motivere gjenbruken. I norsk ordbok er definisjonen av "inferno" ganske enkelt "helvete", og blir som oftest også assosiert med de rensende flammer i hvilke synderne etter sin død må pines til evig tid, men sånn til daglig handler det jo om når noe brenner med en viss intensitet - enten det er en boligblokk for fattigfolk ingen gidder sjekke sikkerheten til, eller resultatet av kirurgisk presisjonsbombing av folk som bor langt unna. Her har jo dette allerede skjedd; Vatvedt benytter seg jo av kull - konsekvensen av en brann. Og vet man i tillegg at brannen foregikk langt herfra, for flere år siden, og at kullet den gang ble forflyttet over halve kloden før det endte opp i et hjørne på studioet hans i årevis, før han kastet seg løs og gjennomførte dette vi har resultatet av her - med hele kroppen som instrument - står det også klart at ikke bare handler dette om timing; han peker også tilbake til det prehistoriske punktet da poesien løsrev seg fra sjamanistisk praksis. Dette her foregår jo også etter en logikk med dype røtter i praktisk magi; og dette kullet - fordi det er også nettopp dette kullet, etter nettopp denne brannen - ble jo ikke tatt vare på uten grunn.

Hvis vi tenker oss dette som en progresjon uten begynnelse og slutt - det er jo faktisk hva det er; ja, enda bedre, det er faktisk hva absolutt alt er - er vi nå på det punktet der det er blitt bilder som skal vises i et galleri. Og selv om de øyeblikkelig fremstår som abstrakte er de jo alt annet enn det; ikke bare gjør de rede for konsekvensen av metoden, men viser til konsekvens per se. Vi er fortsatt i en verden underkastet årsak og virkning - og der er nok indikasjoner til at det er nødvendig å minne på det. Det vil bestandig være nødvendig å minne på det. Inferno er ikke noe man skylde fra seg i ettertid.

INFERNO

  • QB Gallery's Exhibitions 32
  • Related Exhibitions

Looking for available works from this exhibition? Let us help you!

No artworks for sale are added to this exhibition. If you are interested in seeing available works we
will get in touch with the gallery and get back to you with the available works.